Godhetstyranni, tilbakesteg og forskjeller -Tre tekster verdt å lese!

Posted on Updated on

På siste lørdag før vi for alvor går på det nye året, vi jeg dele tre tekster som jeg finner verdifulle. Den farlige retorikken som blomstrer midt i flyktningekrisen, tilbakeslag i norsk likestillingspolitikk og de store forskjellene vi fødes inn i.

sylvi

 

1.Om Fremskrittpartiets forbilde Ayn Rand – som omtaler altruisme som ondskap. At Sylvi Listhaug og Siw Jensen har henne som sin ledestjerne forklarer hvordan godhet blir til tyranni:

Kommentar i Agenda Magasin

2.Den blå regjeringens reduksjon av fedrekvoten – fra 14 til 10 uker – gir umiddelbare resultater. For første gang på 20 år går tid brukt av pappa med de små tilbake. Regjeringen kalkulerte med å spare penger på at lavtlønnede kvinner ble hjemme, mens høytlønnede menn gikk på jobb, og slik ble det.

Aftenposten på lederplass

3.Isetta i Sierra Leone oppgir fravær av ebola og tilgang på skole som sine viktigste drømmer for barna. Mødre fra 17 land er intervjuet om foreldres rolle, sin livssituasjon, hva de mener er viktig for barna og sine håp for fremtiden. Håper på en oppfølger der fedre er spurt de samme spørsmål.

Artikkel i Bergens Tidende

 

God leselyst!

 

 

Advertisements

Menn med klippekort

Posted on Updated on

– Når man kvoterer, innebærer det at man ikke velger den man ellers ville ha valgt, hevder Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy i sin bok «Avtalt prosess».

Han har rett.

menn i business

Med kvotering til konsernledelse hadde verken mannlige styreledere eller mannlige hodejegere fått valgt den de ellers ville valgt. I Telenor. I Statoil. I Statoil en gang til. I Nordea.

Hodejegerbyrået Egon Zehnder har klippekort til disse oppdragene, bare i Statoil ved Helge Lunds (som Egon Zehnder rekrutterte i 2003) avgang, måtte de gi tapt for konkurrent Esholdt Executive Research. Begge byråene består kun av menn.

Styreleder ved samtlige rekrutteringsprosesser:menn

Hodejegere i samtlige rekrutteringsprosesser: menn

Rekrutterte konsernsjefer i samtlige rekrutteringsprosesser: menn

I Telenors tilfelle har mannen som fikk jobben løyet på CVen, styret har løyet om prosessen og i tillegg bedt en kvinnelig kandidat som ikke ble vurdert, om å lyve ved å si at hun ble det. Forklaringen på at ingen kvinner var med i prosessen, verken før eller siden, selvom det hele tiden ble hevdet at det var flere kvinner med, både før og siden, er nå at «kandidaten må ha utenlandserfaring». Det hadde minst en av kvinnene som skulle vært, burde vært, men aldri var, vurdert.

Men da er det sikkert noe annet. Kanskje ingen av damene, med ellers gode kvalifikasjoner, kunne stå på hodet. Det kunne ikke den valgte mannlige lederen heller, men, altså, «det var han vi ville haaaa!» (beklager, men det hele fremstår så vanvittig umodent).

Det er  verre med feil kjønn, enn feil i CVen, og kvinner har fortsatt feil, mens menn har potensial.

Saken om høyesterettsdommerens uttalelser her

VGs avsløring av Telenor-løgn her

 

 

 

Et rop om hjelp til gutta

Posted on

(Innlegg publisert på agendamagasin.no og db.no)

 

Jeg har to sønner. Hadde jeg hatt to døtre, hadde mine barn, statistisk sett, hatt en lysere fremtid. Som guttemamma bekymrer jeg meg. For at gutters selvbilderom i oppveksten er for lite, samtidig som avstanden mellom de vellykkede og de mislykkede menn, er så stor. Toppleder eller kriminell. Lengst utdannelse eller null utdannelse. Flere kull med barn eller ingen barn. Det går veldig bra, med veldig mange gutter. Men for noen går det dårlig. Og da går det så fatalt dårlig.

Teksten er opprinnelig publisert på Agenda Magasin

Hver uke tar gjennomsnittlig to unge menn (15-34 år) livet sitt. 84 prosent av de som siktes for lovbrudd, er menn. De unge briljerer med pallplass i gjentakelse. Flest gutter fullfører ikke videregående. 3 av 4 drop-outs går på yrkesfag. Yrkesfag domineres av gutter. Menn, og særlig unge menn, er overrepresentert i russtatistikken. 1 av 4 menn etablerer aldri en familie. Ufrivillig.

Ensomhet er den største årsaken til frafall i skolen. Problemer i relasjon til familie eller venner, er den viktigste årsaken til selvmordsforsøk. Ensomhet er et fellestrekk mellom mange ekstremister og voldsutøvere. Pårørende ved selvmord, forteller om vellykkede gutter. Som leverte på kravene. Hvor ensomme de må ha følt seg.

«Ikke alle som er utsatt for mishandling, misbruk eller vanskjøtsel i barndommen, blir voldelige som voksne. Men jeg kan love dere, at alle som utøver grov vold mot sin partner, har vært utsatt for alvorlige forsømmelser i egen barndom».

Han som sa dette, jobber til daglig med menn som utsetter sin partner og sin familie for omfattende vold og trusler. Og som har erkjent sitt problem.

Over 99 prosent av helsesøstrene er kvinner. Det samme er 3 av 4 lærere i grunnskolen. Er det et problem? Trenger gutta noen av sitt eget kjønn å se opp til og speile seg i, gjennom oppveksten? I institusjonene?

Barns viktigste forbilde er forelderen med samme kjønn. Min eldste sønn er snart tenåring. Kommer jeg til å kjenne meg igjen i ham? Hvordan han tenker, hvordan han resonnerer, hva som er viktig for ham, hva som påvirker ham. Kan han speile seg i meg? Kan han og kompisene kjenne seg igjen i omsorgspersoner de møter på sin vei, som nesten alltid er av motsatt kjønn?

Jeg lurte på det, da jeg jobbet på skole, med sjette trinn. Når det gjaldt gutta, var det «hvorfor» som dominerte tankene mine. «Hvorfor reagerte han sånn nå? Hvorfor reagerte han ikke sånn nå? Hvorfor sier han det? Hvorfor blir han sint? Hvorfor krangler de?». De var et mysterium for meg. Mens jentene… «Akkurat ja.» «Nettopp». Jeg skjønte hva de drev med og hva som drev dem. Forutså reaksjonsmønsteret. Forstod spillet deres.

Kjell Isungset, kaller seg selv «helsebror». Han er familiekonsulent ved helsestasjonen, og en dag i uken er han tilgjengelig for gutter på Mandal Videregående skole.

— Det har vært et større behov enn forventet, sier han i en reportasje i Fædrelandsvennen.

Guttene selv sier de kan ligge våkne om natta. At de opplever et stort faglig og sosialt press. Helsebroren forteller at mens jenter generelt har lav terskel for å oppsøke helsesøster, vegrer guttene seg i det lengste. Og problemene vokser seg større.

— Det er helt klart tema det er lettere å snakke med en mann om, enn en kvinne, sier guttene på Mandal Videregående.

Gutta må bli sett. Ikke bare når de hevder seg, når de er selvsikre og uovervinnelige. Men når de er stille. Eller sinte. Eller vanskelige. Når de stenger seg inne med dataen. Eller når de presterer strålende på alle områder. Når det går dårlig på skolen. Når de slutter med idrett. Når de får beskjed om at de nok passer best til å gjøre noe praktisk, og starter opp på en yrkesfaglig linje, frie for motivasjon.

Det er tverrpolitisk enighet og lovnader om satsing på skolehelsetjeneste og forebyggende arbeid innenfor ungdoms psykiske helse. Det ingen av partiene tar høyde for, er at levekårsområdene der gutter og menn er dominerende tapere, er en likestillingssak. Gutter tas ikke på alvor.

Gutta må få tilgang på de som kan se dem. Norsk Sykepleierforbund har besluttet å gjøre titlene «jordmor»og «helsesøster» kjønnsnøytrale. Det er et lite, men symbolsk sett, stort skritt i riktig retning.

Fordi evnen til omsorg ikke har et kjønn. Men det har kanskje behovet.

(Kilder: Folkehelseinstituttet, SSB, NTNU, Fædrelandsvennen, Reform)

Pappa som trussel mot barnet

Posted on

Familiekontoret, som separerte par med barn er forpliktet til å gå til mekling hos, kommuniserer det å la barn være hos begge sine foreldre nærmest som høyrisikosport.

Frode Thuen svarte i A-magasinet for noen uker tilbake en fortvilet far. Faren og barnets mor er enige om at han har deltatt overfor barnet på lik linje som henne, da de bodde sammen. Likevel mener hun at barnet skal bo hos henne, og ikke overnatte hos far før det er tre år.

Hun har god støtte i offisielle råd fra direktoratet (Bufdir). Ved å lese på deres hjemmesider, vil de fleste kunne bli nervøse for at barna deres kan risikere varige skader dersom de er en natt for mye hos «den andre» forelderen i måneden. I hvert fall frem til de er tre år. Så «går det som regel  greit med samvær og overnatting», mens delt bosted «kan være mulig, hvis det er best for deres barn».

Her er det mye godis for en mor som ønsker barnet mest hos seg (som vi alle gjør, som foreldre). Argumenter å slå i bordet med for å stå igjen som reell omsorgsperson for barnet, og mottaker av økonomisk bidrag. Er jeg den eneste som har hørt «kunne godt ha delt mer, men jeg har rett og slett ikke råd til det»? For øvrig er fattigdom blant alenemødre en alvorlig sak, men det er en annen sak. Det er ikke en grunn til at staten skal legge til rette for å frata barn og pappa et nært forhold.

ensom gutt

Oppdatert forskning viser det motsatte, av hva meklerne som skal bistå barna ved foreldres samlivsbrudd, forfekter. De fleste barn knytter seg til begge foreldre, ikke primært til en, som direktoratet hever. Frode Thuen viser til Warshak-rapporten (oppsummering av forskning på feltet), der «en gruppe av 111 internasjonale eksperter innen utviklingspsykologi og familiepsykologi, blant dem flere av de mest sent­rale forskerne på feltet» nylig har stilt seg bak.

Richard Warshak er amerikansk psykolog og forsker, og har jobbet med temaet «parental alienation» eller foreldrefiendtlighet spesielt, og med relasjoner foreldre-barn ved skilsmisse generelt. Han har også skrevet flere bøker på feltet.

At Bufdir ikke følger med på de enorme samfunnsendringene de siste årene med hensyn til fedres deltakelse og nærvær i sine barns liv, og heller ikke oppdaterer sine råd i takt med forskningen, er nesten ikke til å tro. Langvarig konflikt mellom foreldre kan gjøre store skader på barne- og ungdomssinn. Statens rolle bør være å bidra til å bygge ned, ikke opp, den skjeve og konfliktnærende maktfordelingen skilte foreldre står i.

Ingen tog på den Internasjonale Mannedagen

Posted on

Det ble gjort et forsøk, i 2004, men siden toget endte opp som en samling antifeminister hvis budskap var at kampen mot vold mot kvinner og barn i stor grad var ubegrunnet og propagandapreget, så ble det, rimeligvis, ikke noe mer av det.

Men mannsrollen er, på mange arenaer, pinlig trang. Jeg diskuterte det med gode feministvenninner i går – hvordan forventningene til dem skiller seg fra forventningene til oss.

gutt

Så mann: gå i tog for menns rett til pappaperm, til å bli likevurdert som forelder ved samlivsbrudd, til tilpasset helsehjelp, til å være helsebror og ikke helsesøster.

Gå i tog for å være forbilder for sønnene våre, for å vise at de skal få vokse opp og slippe den trange trøya.

The IMD vedtok i 2009 følgende hovedmål:

  • Å fremme mannlige rollemodeller, hverdagslige menn som lever anstendige og ærlige liv. Ikke bare filmhelter og idrettsstjerner!
  • Å feire menns positive bidra til samfunn, fellesskap, familie, ekteskap, barnepass og miljø
  • Å fokusere på menns helse og velvære, sosialt, følelsesmessig, fysisk og åndelig
  • Å synliggjøre diskriminering mot menn når det gjelder sosiale tjenester, jus, holdninger og forventninger
  • Å forbedre forholdet mellom kjønnene og fremme likestilling
  • Å skape en tryggere og bedre verden, der folk kan vokse og nå sitt fulle potensial

 

En tanke til pappaen som ikke får være pappa

Posted on Updated on

Hurra for pappaene til guttene mine, og for pappaen min.

Hurra for pappaen min, som leste høyt for meg, hver kveld. Kanskje derfor jeg ble så glad i å lese og skrive. Som pusset tennene mine, hver kveld, minst til jeg var ti. Kanskje derfor jeg bare har hatt ett hull. Som har tatt meg med på utenlandsturer, alene, fra jeg var konfirmant. Kanskje derfor jeg føler meg satt pris på i kraft av meg selv. Som jeg alltid kunne, og alltid kan, ringe til. Kanskje derfor jeg fortsatt er her.

FullSizeRender

Hurra for pappaen til Leo, som som setter barnet først. Som er fleksibel og tilretteleggende. Som er en god venn og samtalepartner. Som ordner skog- og sykkelturer. Så fint for Leo, å ha en sånn pappa.

Hurra for pappaen til Max-August, som har en særegen farsintuisjon. Som visste hva han skulle gjøre fra første gang han holdt babyen i armene. Som er stødig og tøysete. Som herjer og setter grenser. Leker og jobber. Koser og synger. Som er verdens beste ektemann og bonuspappa. Så fint for oss, å ha deg.

Gode tanker til alle pappaene, som sitter alene på farsdagen. Som har mistet barna sine, fordi relasjonen til mødrene er problematisk og bitter. Fordi mødrene har tatt med seg barna og flyttet til en annen del av landet. Fordi mødrene har manipulert barna til å velge side, i en skarp stillingskrig. I dag tenker jeg på dere. Og på at mødrenes maktposisjon ved samlivsbrudd er steinaldersk.

Barn som urettmessig blir fratatt pappaen sin i oppveksten, risikerer å ikke komme ut som hele mennesker. Det er et alvorlig brudd på barnets rettigheter.

Varme tanker til barna, som ikke får feire dagen med pappaen sin, fordi de er redusert til et våpen i en umoden voksenkamp.

Hvorfor advokat Woxholt aldri blir partner (ikke fordi han er dame)

Posted on Updated on

Juss-professor Geir Woxholt husker ikke hva han selv sa for en uke tilbake. Til tross for at han har mulighet til å lese seg opp på innlegget sitt på internett.

7 av 10 jurister er kvinner, men i partnerlandskapet utgjør de bare 11 prosent. Professor Woxholt forklarte saken greit – de vil være hjemme med barna og kan derfor ikke ta med klienter ut på byen. I tillegg er de ikke pågående nok, slik alle klienter setter pris på (tydeligvis) – det er det bare menn som mestrer. Like it or not, som han sier.

Professoren var kanskje litt ute etter å provosere, antyder han selv, men føler seg like fullt misforstått. Han har ikke fremmet normative argumenter, kun beskrevet en virkelighet, forklarer han.

Hans to innlegg, det første i DN (heretter kalt uke 1) og det andre i Aftenposten (heretter kalt uke 2), kan gjøre noen og enhver bekymret for mannens hukommelse. Forklaringen kan være den emosjonelle betingelsen for hva vi husker og hvordan.

Jeg antar at en som skal bli partner i advokatfirma må huske sine saksargumenter fra en uke til den neste. Woxholt, derimot:

Uke 1:

Firmaene er opptatt av å rekruttere partnere som (også) har andre egenskaper, for eksempel et særskilt klienttekke, såkalte «rainmakers». Det krever en offensiv holdning, og her er menn ofte de mest pågående. Like it or not.

Uke 2:

Jeg har ikke gitt uttrykk for at «kvinner generelt ikke har den samme sosiale kompetansen og utadvendtheten som menn», slik de to jusstudentene utlegger meg. Dette har jeg aldri skrevet eller ment.

Uke 1:

Så til slutt et innspill i likestillingsdebatten: En grunnleggende premiss for at kvinner skal få anledning til å kombinere familie med partnerambisjoner i større grad enn menn skal få anledning til, er at hardtarbeidende menn må se seg forbigått av mindrearbeidende kvinner. Bare fordi de er kvinner. Er det likestilling?

Uke 2:

I kronikken i DN forsøkte jeg å beskrive en virkelighet i enkelte store forretningsadvokatfirmaer. Jeg har ikke argumentert for at jeg liker denne virkeligheten, ei heller sett noen grunn til å moralisere over den. Mitt anliggende har utelukkende vært å forsøke å forklare enkelte mekanismer som jeg tror er utslagsgivende for at enkelte store forretningsadvokatfirmaer har et mannsdominert partnerskap.

Derfor blir aldri Woxholt partner.